Himlen blåner for vårt øye jorden grønnes for vår fot.
Bekken risler for vår tørste, korn og blomst og tre slår rot.
Fuglen spiler sine vinger, barnet pludrer med sin mor.
Lovet være Han som skapte drømmen og det første ord.

Vinden har sin sti å vandre, bølgen har sin vei å gå.
Vår og sommer, høst og vinter skifter i det minste strå.
Gledens tid og sorgens time har sin bolig i hvert sinn.
Lovet være Han som åpnet første le og siste grind.

Lyset stiger, lyset faller over alle dunkle fjell,
morgensol og aftenstjerner viser dag og varsler kveld.
Hjertet har sin lengsels høyde, hånden har sin gjernings fred.
Lovet være Han som er og ånder over tid og sted.

Tekst: Einar Skjæraasen, 1945
Norsk folketone (Hodalen)